Ikke en PC-dag

Dette bildet var tydeligvis godkjent. Og det kan man jo forstå, for jeg mener.....
Har dere sett noe så nydelig?Lillesøster med lille baby i slynge.

I dag har PC bestemt seg for å være lumpen  mot meg. Enda så snill jeg er mot PC. Hver dag får den så mye strøm den bare vil, og jeg legger den pent i en kurv hver gang jeg er ferdig med å bruke den. Masse oppmerksomhet får den også.

Allikevel får jeg ikke lov til å laste opp bilder i dag, bare visse utvalgte - og gjerne IKKE de bildene jeg gjerne vil laste opp.

Dette bildet av en loppis-stol som har fått lov til å bo i havestuen er også godkjent av PC. Vet ikke hvorfor. PC er uforutsigbar i sine bildevalg, og vil ikke på noen måte la meg bestemme i dag.

Jeg vurderte et øyeblikk å hive PC ut av vinduet, men slo det fort fra meg. PC vet at jeg er avhengig av ham, og han bruker det mot meg.

Dette vatt-teppet fikk også lov til å bli med. Det er jeg veldig fornøyd med, for det er mitt første vatt-teppe i retrostil, og jeg knuselsker det. PC ville ikke ha med et bilde av alle retrostoffene jeg har kuppet i det siste.

Men så var det også stopp. Etter å ha vært nøysom og sær i utvelgelsen av hvilke bilder jeg fikk lov til å legge ut bestemte plutselig PC seg for å streike fullstendig. Det var foten ned. Ingen flere bilder i dag. Bortsett fra dette da. Diverse loppisfunn samlet på et (loppis-)fat.

Dett var dett folkens! Eller som lillesøster bruker å si når sleskete mannfolk spanderer drinker på byen;  'Tack och adjö'.

Nå skal jeg og PC ha en seriøs samtale om hvem som egentlig er sjefen. Jeg kan i verste fall true med å ta batteriet hans. Da blir det kanskje andre boller.



Håper dere har en bedre PC-dag enn meg!

Analog hilsen fra Andregasellen:)

Oppusset Københus med nye beboere

Her er dukkehuset jeg kjøpte brukt på loppis i København for ca 4 år siden da tantebarnet ble født. Nå er det pusset opp og playmo-familien har flyttet inn. Huset har fått samme farge på fasaden som det ordentlige huset til familien og er fraktet med fly til Sandnes:)

Barnerom

Bad

Stue med liten kjøkkenkrok (planlagt utbedret)

Foreldresoverom

Dette oppussingsprosjektet var morro! Men for et pirk! Lettere å male hus på ordntli:)

Ha en fin dag der ute! Jeg skal legge meg her og snyte nesa til den blir enda rødere:)

Gaseller og epler

'Dere er så heldige som har så mange epletrær' sier mamma en dag hun er her på besøk.

Mmm, sier jeg.

'Du kan jo bake eplekaker og fryse! Og så kan du levere resten inn og få eplemost vet du!

Mmmm, sier jeg og sparker Admiralen på beinet under bordet sånn at han ikke skal si noe dumt.

Sannheten er nemlig den at jeg lurer på om det snart kommer noen fra eplemyndighetene for å inndra epletrelisensen min, på grunnlag av vanskjøtsel og katastrofalt uansvarlig håndtering av epler. Da får vi kanskje et sånt offisielt skriv der det står svart på hvitt:

 'Andregasellefamilien er herved erklært uegnet for epletrehold'

'Tiltak bør iverksettes umiddelbart!'

Ladies and gentlemen, I hereby present exhibit A to the court 

Exhibit B

Da Førstegasellen var her i sommer med familien sin sto mannen hennes bare og ristet på hodet av hagen vår. Han forklarte meg at epletrær ikke skal ha knuter på grenene. Det var heller ikke riktig å knyte hyssing på grenene for å holde dem oppe. Dessuten måtte vi beskjære epletrærne våre. Da Førstegasellen pakket mannen og barna i bilen og dro, gikk Admiralen rett inn og hentet ordboka.
B E S K J Æ R I N G.
(b trans. beskjære ( v2) [bəˈʃæːɾə] kutte el. klippe for å fremme vekst el. gi spesiell form)

Det største problemet med alle epletrærne er alle eplene. De bare deiser ned i bakken, alle sammen. Ingen av dem holder seg på plass oppe i trærne sånn som de burde. Jeg burde naturligvis iføre meg et romantisk forkle og gå gasellegrasiøst ned i eplehagen min i solskinnet og legge lekre epler i forklelommen. I virkeligheten tråkker jeg på råtne epler hele tiden og sklir og banner mens Admiralen bare ler. Enda det er hans jobb å plukke dem opp. Men jeg ser ham nok. I vinduet, når han klipper gresset. Han later som han ikke ser eplene. Og så kommer det råtne epler i gressklipperen og det spruter råtten eplesaft helt inn til naboen.

Jeg tenkte at hvis jeg var litt kreativ så kanskje han plukket råtne epler likevel?

Admiralens egne nysprayede trillebår

Foreløpig har det ikke hatt noen effekt whatsoever. Kanskje etter dette innlegget?

Admiraltrillebår

Fiiiin kveld til alle som er innom!!!!!

(PS. Spør Førstegasellen hvordan det står til i eplehagen hennes...)

Venteinnlegg

Svenskeloppisfunn nr 1. Admiralen bare hever øyebrynene.

Egentlig så skulle Gale-gasellen laget et innlegg i dag om rivningstendensene sine, men så driver PC-en hennes og bøller med henne. Fytte rakkern så teite sånne PC-er kan være noen ganger, det er bare FOR frekt altså. Siden det ikke blir et galegaselleinnlegg så legger jeg inn ett loppisinnlegg isteden

 (å nei! sier alle bloggerne i kor nå; ENDA mer lopper fra gasellene?)

Nevertheless.

Retroeske med retrostoffer, svenskeloppisfunn nr 2

Loppiskuppene stammer fra søndagens loppemarkedraid. Nok en søndag gikk med til å ragge rundt i svenskeskogene på jakt etter smått og stort.

En stor boks, samt mange små.
Man må jo spørre seg:
Har jeg virkelig BRUK for dette?

DENNE har jeg bruk for. Tapetbord fra 70-tallet. Jeg elsker.

Vi fant til og med noen nye loppiser! Møkkete og haugete, ja, men det stopper ikke Andregasellen! Jeg er ikke redd for muselort og gammal møkk, neiggu om jeg er.

Bolle, boks og lampe:)

Flere eggeglass til samlingen min. Det viser seg at
jeg samler på eggeglass plutselig.

Idèbøker fra søttitallet!!ENDELIG!!!

Noen av de nyoppdagede loppisene er regelrett skremmende. Det ene hadde åtte bilvrak i hagen og en utstoppet hund på trappen. Rett ut av 'Piknik med Døden'. Jeg hadde ikke blitt det spor forbauset om jeg fant en skjelende unge som spilte banjo i hagen der. (For dem som ikke skjønte den filmreferansen, gå og lei 'Piknik med døden' sporenstreks!)

Vi blogges plutselig:)

Gaseller, Antiloper og Gale-gaseller

Fra Kremmerhuset. Gaseller?

Dette er tre gaseller. Bare så ingen tror at vi ikke vet hva gaseller er for noe. I dag sådde nemlig en kassadame på Kremmerhuset i Sandefjord TVIL hos gasellene, og fikk oss til å lure på hvem vi egentlig var.

Etter en strabasiøs kveld hos Førstegasellen der hun presset på meg både rødvin og god mat, skulle vi i morges ut og gjøre byen. Vi dro på Kremmerhuset. Da vi hadde snoket litt rundt i Kremmerhusets kurver og hyller hørte jeg Førstegasellen utbryte helt i fistel:

-GASELLER!!!!

Jeg spurtet bort til kurven hun stod ved. Hun hadde plukket opp den største av gasellene i kurven (illustrert ved bildet over).

Jeg trodde ikke mine egne øyne, vi måtte jo bare ha en hver!

Men så ble jeg i tvil.

Andregasellen: ER det virkelig gaseller da?

Førstegasellen: Spør i kassa! Nei, VENT. Ikke spør om det er gaseller,

det blir et ledende spørsmål. Spør sånn her: 'Hva slags dyr er det her?'

Andregasellen til kassadamen: Hva slags dyr er det her?

Kassadamen: Antilope

På dette tidspunktet lå Førstegasellen nesten langflat i krampelatter bak antilopekurven.
ANTILOPER?
Vi er verdens dårligste gaseller, vi vet ikke hvordan slekta ser ut en gang!Da vi var ferdige med å tørke lattertårene gikk vi uten å kjøpe noe. Nesten.

Men på Nr. 9, der handlet i hvert fall jeg!

Herlige kort fra Nr. 9

Favoritten. Ooh la la!

Bordskånere, eller coasters eller bare pynt. Herlig herlig. Også Nr. 9.

Den fineste. En sirkusgjeng.

Men ikke bare det, vi var på Slappen også! Slappen er byens brukthandel. Førstegasellen handlet ingen ting, vi røyk rett bort til sengetøyhyllene men det var intet å melde fra den fronten. Jeg hadde nesten en forventning om å finne Kaspara på hodet i en stoffkasse der, men hun var ikke der altså.

Men jeg handlet dette på Slappen jeg:

Retrokrakk og porselensfat!

Jeg pakket krakk og fat og bordskånere inn i bilen og kjørte mot Horten. Da jeg satt på ferja til Moss fikk jeg mms fra Førstegasellen. Det viste seg at hun hadde gått løs på kjøkkenveggen med brekkjern fem minutter etter at jeg hadde dratt. Dette til tross for at hun i går kveld satt og ironiserte over sin lettsindige (og katastrofale) impulsivitet da hun plutsetlig bestemte seg for å rive opp kjøkkengulvet for to uker siden.

Nevertheless. Hun er gale-gasellen. Jeg har bildebevis:

MMS fra Førstegasellen, mottatt midtveis i Mossefjorden

 Tre timer senere hadde hun revet hele veggen:

Litt uklart mms-bilde, men her er altså veggen revet.
Som dere ser er det flerfarget panel under strieplatene.

Førstegasellen rev ikke bare veggen, hun forsøkte å slå knockout på seg selv også. Med brekkjern. Sånn ser Førstegasellen ut etter å ha revet vegg med brekkjern.

Noen som ser kulen? Ojsann.

Da jeg kom hjem måtte jeg gå inn på Wikipedia og sjekke bilder av gaseller. Jeg hadde begynt å betvile min egen identitet. Men hva fant jeg? Jo, dette bildet:

 Dette er to gaseller. Gaseller! IKKE antiloper, ikke gnuer, men gaseller!

Førstegasellen, vi må aldri tvile på oss selv igjen, og jeg ber deg:

Vær så snill og dra på Kremmerhuset og kjøp de to siste gasellene de har. Vi må jo bare ha dem!

Jeg oppfordrer alle til å tro på magefølelsen og instinktet sitt, og dessuten oppfordrer jeg alle til å ha en glimrende helg!

Kersopdekaart og Kasparatapet

Kers...- whatta?

Belgisk høres helt gresk ut, og skriftspråket er jammen ikke så verst kaudervelsk det heller. Men selv om de snakker helt uforståelig og burde lære seg engelsk så lager de fine ting. For eksempel sånne bokser:

Sjekk lille Rødhette på boksen a, er venner med ekorn og alle skogens dyr:

De lager så mye fint! Da vi var i København på den store 'bruk-resten-av-pengene-på-konto-turen' i sommer kjøpte jeg disse boksene på Notre Dame, som har litt Kersopdekaart. Noen kort ramlet også ned i handlekurvet, whoops:

De kombinerer vintagemotiver med knallfarger og litt retropregede mønstre. Da rykker det i shoppefoten til Andregasellen. De har en kjempefin nettbutikk også.
Kortene får lov til å henge fremme på den nye oppslagstavla på kjøkkenet, egenhendig mekket av nyinnkjøpt Kasparatapet, samt litt tapet fra mitt eget 'varelager'.

Da jeg så tapeten i Kasparas nettbutikk ble jeg umiddelbart forelsket, og det ble fort bestemt at den måtte henge et sted i huset der den syntes godt.
Nederst på oppslagstavla har jeg laget en tapetlomme til sånne ting som ikke er så fint å henge opp på tavla. Takeaway-menyer for eksempel. Ikke at vi har sånt her i huset, vi lever bare på kokt torsk og råkostsalat. Da vi fikk gullkunde-kort fra Peppes Pizza i posten var det naturligvis en feil. Det var sikkert naboene som skulle hatt det kortet, jeg ser nok hvor ofte de bærer tomme pizzaesker ut i bilen. Noen folk altså.

Jeg har limt magneter på baksiden av tavla,
sånn at jeg kan henge opp ting med yndlingsmagnetene.

En gul fugleklype til tannlegetimelapper og sånt,
eller noe mer lystelig. Barnetegninger!

Nå skal jeg pakke den litle søte retrokofferten min og ta ferja over dammen til Førstegasellen. Det blir litt slitsomt, for hun skal naturligvis presse på meg masse vin og god mat og sånt, men det skal vel gå greit.
Hvis noen lurer så er Førstegasellen den besteste bestevenninna mi.

Vi blogges snart, ha en fin dag allihopa:)

Høstjakta

Høstjaktas første trofè. Admiralen er sånn passelig begeistret.

Startskuddet er gått og damene står og spoler i startgropa. Høstens loppejakt er erklært åpnet! Barn og gamle, gå i dekning, for her kommer de loppegale!

En gang så jeg to gamle damer snike i køen på et loppemarked som Frelsesarmeèn arrangerte i Oslo. Det ble nesten slåsskamp. De stakkars fredelige frelsesarmè-frivillige visste ikke helt hva de skulle gjøre. Til slutt bestemte de seg for at det var best å slippe oss inn i puljer. Det var nok lurt. For når startskuddet går på loppemarkedet er det jo survival of the fittest. Best å holde seg på beina også, ellers risikerer man å bli trampet ned av gale loppisfreaks (les: meg) på jakt etter retrolamper og retrosengetøy og annet snask.

JEG vil ha'n, ligg unna!! Høstens første loppislampe.

Heldigvis er det roligere forhold når Admiralen og jeg pakker jentene inn i bilen og drar på høstloppisjakt i grenseskogene. Admiralen er overoppsynsmann, han er sjåfør og har ansvar for bleier/saft/kjekling i baksetet. Den eneste oppgaven jeg har er å speide etter nye loppiser langs landeveien, og hoppe ut av bilen (ofte i fart) for å frese gjennom hyller og kasser etter kupp.

Liten kasse med liten figur, oooooh. Måtte bare ha.

Det er ikke så verst med en sånn loppistur. I Fjellbacka (Sverige altså) stoppet vi og spiste lunsj, for på det punktet begynte blodsukkeret vårt å nærme seg katastrofalt lave nivåer. Alle fikk pizza, og humøret steg sånn at det var like før det ble allsang i bilen.

En liten trekasse TIL? Og litt flere porselensduppeditter, sånne kitsche. Vi trenger dem altså, jeg mener det.

Ny lampe til syrommet. Kjærlighet ved første blikk. Høstens andre loppislampe.

Dagens funn var en veldig bra start på høstjakta synes jeg, nå kan jeg lene meg tilbake og leve på kuppene til neste helg. Da kommer det til å rykke i loppefoten atter en gang.

Loppis er et akkurat passelig søndagssyssel. I går var jeg ikke i form til en loppisrunde. Må være energisk og på alerten for å få med meg alle kuppene. I går var en sånn sakte-dag i Andregaselleheimen. Vi hadde nemlig fest på fredag, og siden de siste gjestene ikke dro før klokka 3 ble det ikke rare søvnen før vi hørte to små stemmer (mammaaaaaaa) rope fra sengene sine. (Lat som du sover, kanskje Admiralen tar det?)

På sånne sakte-dager vil jeg gjerne lage noe. Da jeg var ferdig med å dusje hodet i kaldt vann sydde jeg en liten rødhettekappe til toåringen.

Lille Rødhette

Foret med blomstrete stoff, og platevatt innimellom stoffene.Fulgte nesten oppskriften fra Stoff og Stil, men bare nesten. Litt.

Ha en fin kveld alle sammen, vi blogges plutselig:)