Kan jeg komme inn og kikke litt på det gamle sengetøyet ditt?

Jeg er ikke den første, men garantert ikke den siste heller, som setter inn en annonse i avisen etter søttitallsstoffer og sengetøy i glade retromønstre. Det ante meg at det kunne medføre en del klabb og babb, men det måtte det da være verdt! Responsen var ganske bra, rekkevis med gamle damer ringte og lurte på om jeg kunne komme en tur og kikke på det gamle sengetøyet deres.

Men etter fem bomturer var det like før jeg ga opp helt. Det verste var ikke at de kuule retrostoffene uteble, det verste var å måtte si nei takk til det de søte gamle damene hadde samlet sammen og tenkt at jeg ville ha.

Jeg hadde ikke hjerte til å si at jeg ikke ville ha stoffene.

Etter å ha tatt i mot fire plastposer stappfulle av stoffer jeg egentlig ikke ville ha, måtte jeg bare manne meg opp til å si nei. Jeg øvde meg i bilen før jeg gikk inn til neste gamle dame; "Jo det var et pent stoff, men det var kanskje ikke akkurat det jeg var ute etter i dag".

Men jeg fikk ikke bruk for replikken. Den neste gamle damen satt nemlig på denne skatten:

Vaskemaskinen har gått stup i ett de siste dagene, og det henger herlige retrosengetøy til tørk over hele huset. Jeg er hoppende glad over stoffene, men samtidig går jeg og grubler litt. På de gamle damene. Jeg har blitt invitert innenfor dørene i mange ukjente hjem denne uken, og det er litt rart å få et sånt bitte lite innblikk inn i en fremmed gammel dames liv. Skjønt, så lite er vel heller ikke det innblikket. Det tar tid det her. Man må jo ta seg tid til en liten skravlestund før visningen av selve stoffet. Og se på huset. Jeg har kikket meg litt rundt i trange blokkleiligheter, innrøykte rekkehus og svære eneboliger med digre overmøblerte rom. Damene vil prate og vite hvor mange barn jeg har, hva "pikenavnet" mitt var og hvor foreldrene mine bor. Jeg har ikke hjerte til å bryte av, så jeg blir sittende og svare og skravle. I bilen på veien hjem tenker jeg på dem og lurer på om de er ensomme, og så håper jeg at de har noen som kommer og besøker dem. I dag besøkte jeg en snill dame som hadde masse fint til meg. Hun fortalte at hun hadde mistet mannen sin i januar, og at hun var mye trist. Heldigvis hadde hun datteren boende i overetasjen med tre barnebarn. Ellers hadde jeg ikke fått sove i natt.

God torsdagskveld ønskes av ettertenksom Andregaselle