Tingtanglomme til Emma

Her er Emmas nye tingtanglomme. Til å samle viktige ting i, sånne viktige ting som man rett og slett er nødt til å ha rett for hånden når man er fire år. Som for eksempel en liten pappbit, en fin stein, noen legofigurer uten hode, samt en rosa bruskork og en håndfull perler. 

Uunnværlige saker med andre ord.

Tingtanglomma er naturligvis plassert rett over senga. Man vet aldri når man våkner opp midt på natta og trenger en hodeløs legofigur.

Sommer er Købentid. Købentid er Husflidtid. På Husflid er det alltid umulig å velge, men til slutt må man bare. Denne gangen ble det eplestoff:

Og frottèhjertestoff..

....som er fint å lage håndhåndklær av. Til å ha på det nye svarte kjøkkenet.

Tutalår!

Back in Black

I går ringte jeg Admiralen på jobben.

Jeg: Er det greit om jeg maler kjøkkenet svart eller?

Admiralen: Hæ?

Jeg: Ok, kjøper du melk?

Når han kom hjem var det svart. Problemet var at det så ut som et sånt hyttekjøkken. Et sånt sabla svarte satans hyttekjøkken med svære profiler i treverket og massivt kjøkkenbord og sånne detaljer som vinjekk av reinsdyrhorn og sauefell foran peisen. Da var det bare en ting å gjøre. Jeg føk sporenstreks ned på Byggern og kjøpte trefiberplater og smekka dem på kjøkkenskapa før de rakk å si Hemsedal. Da ble det glatt og fint og svart som bare det. Og så malte jeg slagbenken svart også. 

Når jeg like gjerne var i gang.

Admiralen svelget hardt den første gangen han så det, men nå er han fornøyd som aldri før.

Svart slagbenk nå

Smørkopp fra loppistur forrige helg.

Loppisfunn i hylla

 Emma er hjemme i dag. 

Vi har mamma og Emma- dag. Vi (les: Emma) kler oss ut som prinsesser og sånn. 

Nå er Emma Rødhette, i rødhettekappa jeg laga til karneval i vinter. Cordgardin på tilbud kan brukes til så mangt. Nå har Emma forkynt at hun er ferdig med å være Rødhette, nå skal hun være 

Spiderman. 

Han er nemlig dritkuul.

God helg!!

Roy Rogers, shopping og nytt hår

Roy Rogers himself, med frynser og alt.

I begynnelsen av juli salet jeg og Admiralen hestene våre og dro til Home & Cottage for å finne et nytt spisebord til havestuen.

Da vi sto i butikken og kikket på bordet var vi veldig fornøyde med valget. Vi gledet oss til å få det i posten og montere det i havestua vår. Det var et flott bord. Trodde vi.

Men da bordet endelig kom på døra viste det seg at vi hadde bestilt Roy Rogers gamle spisebord. Det eneste som manglet var et dartspill og noen tønner, samt en bar med barstoler i hjørnet av havestuen. Og sånne ridesporer. Til pynt altså. Vi skjønte rett og slett ikke hvordan vi hadde klart å plukke ut et så gjennomført blodharry spisebord. Vi sto og klødde oss i hodet og lurte på dette en stund, men så la vi sammen to og to. Jeg er fra Østfold. Admiralen er trønder. Med andre ord burde vi aldri plukke ut møbler sammen.

'Rocco' spisebord fra Home & Cottage, Roy Rogers would have been proud.

Men denne gasellen er ikke tapt bak en hestekjerre, hånei du. Admiralen og jeg har gitt cowboybordet en overhaling vi, vi har jaget Roy Rogers hjem til sadelen der han hører hjemme. Først pusset vi hele bordflaten helt ned, så malte vi understellet og krakkene som hører til blå.

Adieu Roy, hello....Ja, jeg vet ikke helt hvem som
kom istedenfor Roy egentlig. Noen andre bare.

En blå krakk som Roy Rogers aldri skal sitte på.
Men andre gjester er velkomne til å sette rompa si her.

Nå som Roy er tatt ut av likningen er denne gasellen veldig fornøyd med kjøpet.

Men vi har handla mer på Home & Cottage vi, for selv om vi ikke klarer å skille Roy fra Jan i butikkene deres betyr det ikke at de ikke har andre fine ting. Som for eksempel utebord med benker:

Nytt utebord, og ny parasoll også! Fra Grønlykke. OG nye liggestoler
også forresten. Jøje meg.

Jeg lovet Førstegasellen et bilde av det nye håret mitt, og her er det. Eller det som er igjen av det. Klippe klippe klippe klippe.

Tutaleur!

Gølv til besvær

Grå linoleum i gangen, gotta love it. En dag mens jeg sto og gremmet meg over det stygge linoleumsgulvet i gangen fikk jeg rivningsrykninger i høyre arm. Jeg gikk rett ut i garasjen og hentet brekkjernet og hakka løs på dritten. Jeg tenkte jeg skulle overraske Admiralen, og han ble overrasket han. For under linoleumen var det ikke fint gammelt tregulv jeg bare kunne male rett på, men sånne ekle trefiberplater og gips og annet gørr. Øsj. Heldigvis var Admiralen i Singapore når det sto på som verst, for han synes det er skummelt når jeg driver og hakker løs på huset med brekkjern og stikksag og sånn.

MEN....

 Etter at jeg hadde handla 12 kvadrat gulvplank så fant jeg ut at jeg skulle rive litt mer. Og JAGGU: UNDER de vemmelige trefiberplatene VAR det fint gulv! TENK A!

Da var det bare to dagers sliping og pussing igjen før jeg kunne male gulvet lysegrått, lett som en plett.

Heldigvis ville Montèr ha igjen gulvplankene sine.

Nå ser gulvet således ut:

Jeg elsker det nye gulvet mitt.

Og jeg har hatt en liten liten bloggepause. Som noen kanskje har lagt merke til.

Hej så lenge:)

Kommer nå? Våren kommer nå?

En pickmeuploppispynteting

På mandag var jeg ute og gikk på ski sammen med lillesøster, og da jeg kom hjem fra den turen var jeg egentlig ferdig med vinteren kjente jeg. Våren kunne bare komme. Det kan ha noe å gjøre med at vi lå mer på bakken enn vi sto oppreist på den turen. Det var nemlig bare vemmelige bakker og is hele veien, jeg kjenner det i rompa fremdeles. Men når jeg åpner for vår, hva skjer da? Det kommer mer SNØ!

Jeg sa VÅR, ikke SNØ!

-FOJ et juskevæj, sa treåringen i dag tidlig.

(Ja, for siden sist har hun faktisk blitt tre år, det lille tyttebæret)

I går var det sol og det sildret og rant og dryppet over alt. Da var jeg så glad og vårstemt at jeg kjøpte meg en ny Nordahl-hylle i turkiiiiis:

Endelig Nordahl i Halden

Nordahl close up

Egentlig har jeg veldig lyst på dette Nordahl-skapet:

Hvis det blir vår igjen så skal jeg kanskje kjøpe det.

Men i dag er det vinter, så jeg nøyde meg altså med å kjøpe den lille porselensbambien til 15 kroner på bruktbutikken.

I morgen vil jeg ha VÅR!

Ha en fin dag alle sammen:)

Admiralen får seg en overraskelse

Det er ikke lov til å kjøre moped i trappen hos oss.

Som jeg har nevnt før er ikke Admiralen av den mest observante typen mann. Men noen ganger begynner jeg virkelig å lure. Jeg begynner for eksempel å lure når jeg kommer hjem fra København med et digert skilt som det står KNALLERTKØRSEL FORBUDT på og henger det opp midt i gangen og han ikke ser det før det har gått to dager.

Andregaselleheimens gang

Til Admiralens forsvar skal det nå være sagt at han oppdaget skiltet av seg selv denne gangen, jeg behøvde ikke å dytte nesen hans oppi det for at han skulle se det. Men det tok altså to dager.
Nå er det ingen tvil om reglene i Andregaselleheimen lenger:

 Det ER ikke lov til å kjøre moped nedover trappen til kjelleren.

Bare så dere vet det. Jeg har kommet til den erkjennelsen at det beste er å ha alle husregler nedfelt i en eller annen skriftlig form, fordi folk (les: Admiralen) finner på så mye rart.

Jeg og Førstegasellen skulle naturligvis laget innlegg om alle kuppene vi gjorde i Køben, men det er alt for mye pepperkakebaking og julestæsjing om dagen så det blir jo ikke tid! Men det kommer nok noen innlegg etter hvert, for vi fant både skap og tallerkenhyller og gamle stiger og kommoder og ølkasser og masse masse annet. Den store bilen var full, og gasellene var VELDIG fornøyde med turen!

København altså. Vi har ikke ord.

En fabuløs torsdag ønskes til alle som er innom!

Tiddelibom

Andregaselleheimen

Og huttemegtu. For det ER kaldt, selv om det er pent med snø. Admiralen, som er trønder og født med slalomstøvler på beina, er ikke her og får nytt synet av Østfoldvinter i november. Han befinner seg omtrent på den andre siden av jorden, nemlig i Indonesia. Der har de 30 grader i skyggen og turkis swimmingpool og svære drinker med paraplyer og sånt. Admiralen får imidlertid ikke tid til å svømme i det bassenget, for han jobber hele tiden. Sier han da.

Porten. Til himmerig? Neppe.

Skeptisk katt

Lillebror er meget skeptisk til hele snøopplegget. Den første gangen jeg slapp ham ut i snøen så han på meg med et dypt bebreidende blikk. Det var et sånt 'Hva for noe fanterier har du funnet på nå'-blikk.

Vinterstemning i hagen

Benken var en gang en gammel sovesofa, helt til jeg kjøpte den på loppis og rev den helt fra hverandre. Etter noen timer med stikksag og banning hadde den fått helt ny rygg med både buer og snirkelsnarkel, og jeg er ganske fornøyd med resultatet. Det som er så fint med blogging er at ingen av dere kan gå bak benken og se hvordan det ser ut der.

Ha en knakandes god onsdagskvell allihopa!

Mens jeg venter på BesteGasellen

Nesten litt sånn tysk orden i sytrådene.Ordnung bitte!

Når gaseller har bronkitt så orker de nesten ingen ting. De orker i hvert fall ikke å svinge stikksaga eller legge ut på lange lappeteppeekskursjoner (jeg er ikke redd for lange ord, jeg er mer redd for ord .. deling)

Da Førstegasellen ringte og spurte om hun kunne komme på besøk fikk jeg ny energi. Jeg fikk i hvert fall nok energi til å rydde gjesterommet, aka sy-og hobbyrommet.

Jeg er en ordning och reda-frik.

Ordnung!

Tellekanter takk!

(Men bare på hobbyrommet altså. Jeg klarer nemlig ikke å være kreativ i rotete miljøer. På kjøkkenet kan det derimot være så rotete det bare vil...)

Mer ordning och reda på syrommet.
Finnes ikke en knappenål uten heim her.

 På Lord Nelson-loppiset i Strömstad har jeg kjøpt store trespoler til alle båndene mine. Det var en stor dag da jeg fant de spolene, jeg ble glad helt inn i sjelen. Jeg var nok ikke helt frisk da heller.

 

 

De fleste trespolene henger oppunder taket på en
lang stang.
DET er orden det. Ah.

  

Inspirasjonssettekassen. Yndlingssettekassen:)



Ordnung, men på en hyggelig måte.

Nå har jeg fortjent en pust i bakken, siden jeg har rullet bånd og brettet stoffer i over to timer mens det har pepet og surklet i bronkiene mine. Litt energi ble brukt på å være sint på den nye symaskinen også, siden den har vært så frekk å streike allerede. Bastard.

I morgen får jeg Førstegasellebesøk. Bestegasellebesøk! Jeg blir nesten helt frisk av bare glede:)

Ha en finfin kveld allihopa!!

Tellekanter på stoffene. Mmmm.

Stakkarslig gaselle

Denne gasellen ser ikke stakkarslig ut. Fin gaselle hva?
Litt sånn majestetisk.



Nå sitter jeg i sofaen og synes synd på meg selv. Det er så synd på meg. Jeg har vært forkjølet i tre dager og nå har jeg fått nok. Nå må jeg ha litt sympati. Jeg har allerede fått sympati av Namaste på email, men jeg trenger litt mer. Noen flere som har sympati å gi?

Hvis noen blir mer fristet til å gi litt sympati dersom jeg viser frem et vindu jeg har tapetsert, så gjør jeg det. Prontissimo.

Et tapetsert vindu. Sympati anyone?

Noen som får sympatiske tanker. Ikke? Hvis jeg viser et bilde til kanskje. Her er bilde til av tapetvinduet. Det skal stå der i trappa, for jeg blir så glad av den blomstrete tapeten:) Nesten så glad at jeg glemmer hvor syyyyyyk jeg er.

Tapetsert vindu i trappa. Admiralen sier: ok, what else is new?

Kanskje det blir sympati hvis jeg viser frem et bilde av meg selv? Eller en bedre versjon av meg selv? Dette er en gaselle. Skulle ønske jeg var så langbeint og lekker, men det er jeg altså ikke.

Dette er ikke meg, men en liksomgaselle som jeg har fått i posten av Førstegasellen, som er Galegasellen men også Snillegasellen.

Nå står gasellen på postskapet i trappa og skuer stolt utover gangen vår.

Jeg derimot, skuer ikke stolt verken hit eller dit. Jeg ligger bare på sofaen og har feber og masse selvmedlidenhet.

Ha en fin kveld der ute i Bloggelandet!!!

Hun bodde i det høye slott, høye slott, høye slott

Det er naturligvis Tornerose det handler om. Hun bodde nemlig i det høye slott, og der ventet hun på han der prinsen som brukte en hel evighet på å komme seg inn i slottet.

Men det er ikke bare Tornerose som bodde i det høye slott, for her i Andregaselleheimen har nemlig den eldste prinsessen også sitt eget slott. Og jammen sover hun i det hun også - hver eneste natt. Men hun våkner heldigvis hver morgen, helt av seg selv og uten prinsekyss.

Slott, seng og lekeplass i en smekk. Ikke verst hva?

Under sengen kan man gå inn og trekke for gardinen, og være i fred. Og se på 'utsikten'.

Eller så kan man trekke ut skuffene i den lille kommoden, og finne alt utstyret man trenger til å leke butikk. Her har det foregått mang en handel, med mer eller mindre riktig veksel fra kassa.

Fra utsiden blir innsikten sånn:

Veldig fint vindu å bruke til dukketeater!

Hvis man klatrer opp rosestigen kommer man opp i selve slottet.

Retroflaggene er heist!

Oppe i slottet finner man seng og kosekrok:

En liten CD-spiller er innstallert på en hylle i kosekroken:

Disse hørespillene er mest populære å sovne til:

Prinsessen har bøker i en liten bokhylle:

Det er naturligvis leker oppi slottet også, de blir bestandig ryddet pent bort i kofferter før leggetid:

Vokser sopp der og. Filt-fluesopp.

Nedenfor stigen står rådyrlampen og lyser, for prinsessen er nemlig mørkeredd.

Hun er en heldig prinsesse synes jeg. Men litt frekk også. En gang var den nemlig noen som spurte henne om hvem som hadde laget slottet hennes.

'Pappa', sa hun da.

Det sa hun. Men hvem var det egentlig som slet med stikksag og finèrplater i lange og sene februarkvelder for å få slottet ferdig? Det var jeg altså. Høygravid var jeg også, bare så det er sagt. Men femåringen har vel skjønt at det ikke er så vanlig at høygravide damer snekrer slott helt på egen hånd. Derfor ga hun det svaret som alle forventet. 'Pappa'.

Men siden jeg er ganske fornøyd med den snekkerjobben, så må jeg bare få si en gang for alle:

Admiralen har ikke hatt så mye som en lillefinger med i denne jobben altså!

Slottet har jeg snekret, all by my lonesome. Ha!

Ha en brilliant kveld alle sammen:)