Døde mus og lappetepper

Skrotkjerringer er ikke redd for muselort. Eller døde mus. På Tanums store loppis har de begge deler. I stoffhyllene triller muselorten ned fra de øverste hyllene. Da jeg sto og rotet gjennom stoffbunkene der lørdag morgen var det flere ganger jeg nesten løp ut døren, for nok var nok liksom.

Men så fikk jeg øye på et retrostoff, og måtte bare ta med meg det. Og så fikk jeg øye på ett til. Og sånn fortsatte det. Til slutt sto jeg med en kurv full av glade retrostoffer, og hadde nesten glemt det der med muselort. Men så...... Jeg skulle bare løfte bort noen gardiner for å komme til et herlig gult retrostoff, og så måtte jeg ta i litt fordi det satt fast i en hylle. Da jeg rykket til i stoffet var det noe som kom farende i en fykende fart. Jeg hoppet til siden. På gulvet foran meg lå en død mus, alle fire beina stivt rettet opp mot taket.

Greit. Det var det.

Jeg rasket med meg kurven min (kunne ikke gå fra den altså) og rømte mot kassen. Da jeg betalte sa jeg til damen at jeg hadde funnet en død mus.

Da fortalte hun at forrige uke når hun skulle rydde opp i kosedyrene ved kassen hadde hun ved en feiltagelse tatt en død mus og stilt opp ved siden av Ole Brumm i kosedyrhylla. Så lo hun så hun ristet.

Men sjekk alle fine stoffene jeg fant da! Skrotkjerringer er ikke redde for mus altså.

Så måtte jeg hjem og sy da, sånn at mannen ikke skulle tro at jeg var blitt helt gal og bare samlet på muselortstoffer.

Et lappeteppe i blåtoner..

Og så har jeg begynt på et gult ett, i glade solfarger:

Til slutt et søndagsstemningsbilde av lille vakre Emma min, med løvetannkrans i håret.

Ha en finfin søndagskveld!!!!