Folket mitt og julemarked



Min yngste datter demonstrerer med all tydelighet at hun er mer enn litt skeptisk
til trekkspillspillende julenisser. Heldigvis passer 'Morsar' på.

Det første adventslyset er tent, og som seg hør og bør har vi tilbragt helgen med å fryse vettet av oss på diverse julemarkeder. I går var vi på julemarked på Borgarsyssel i Sarpsborg, i dag var vi på julemarked på Fredrikstèn Festning her i Halden. Det var minus mange grader og nordavind fra alle kanter, men vi dro på oss selskinnstøvler og snørte igjen hettene på parkasene og lot det stå tel.

Disse sveledamene er ikke skauredde. De lager
sveler i  liten storm med 40 minus i kastene.

Mamma og Lillesøster spiser svele

Pepperkake på pinne til dem som er fem år

Her kunne man kjøpe nisser og sånt

Noen menn har kledd seg ut.Vi prøvde å si til dem
at de ikke lignet på julenisser, men de ville ikke høre.

Det er FINT på festningen altså.

'Morsar' og mini ser utover byen vår. Fint va?

Klokkertårnet på Festningen. Det spøker her. Helt sant!

Så ble det nattan på Fredriksten Festning.

Sånn var det på julemarked i dag. Og så har jeg vist dere litt av familien min også. Det synes jeg var på sin plass nå som vi begynner å bli så godt kjent, ikke sant?
Nå skal jeg ut og lese julebloggeinnlegg, for det er såvisst ikke bare jeg som er julegærn her i Bloggelandet!

God førstesøndagiadventkveld til alle der ute!

Julegaver fra Maganda!

Julegavehandlen har begynt i førstegaselleheimen. I år har jeg bestemt meg for å handle noen av gavene i bloggverden. Da Maganda la ut disse bildene av toalettmapper til barn, var jeg kjapp med å bestille! Jeg er tante til ei lita jente og en liten gutt og disse passer perfekt til dem:)

Bildene er lånt fra Maganda-bloggen

De kom raskt i posten med nydelige små merkelapper om at de har levd et tidligere liv som laken og gardin! Sjekk ut bloggen hennes og du kan kjøpe spesielle og fantastiske håndlagde produkter mens du sitter i sofaen hjemme:)

Lykke til i Kirkenes Maganda!:)

Brilliante Brenda

Jeg tegner, Brenda broderer

'Brodèr det rådyret', kommanderte jeg strengt til Symaskin. Men den sto bare helt stille og så dumt på meg.

'BRODÈR DET RÅDYRET', ropte jeg da og trampet med foten. Men Symaskin sto enda mer stille, for sånne symaskiner blir ikke mer samarbeidsvillige om man brøler til dem. Snarere tvert i mot.

Da jeg truet med å dra ut ledningen lystret Symaskin allikevel. Men den var nok litt furten, for undertråden gikk i surr, nålen knakk og stoffet krøllet seg og alt var helt helt feil.

Da ble jeg så sint at jeg nesten tok fyr. På dette tidspunktet løp Admiralen og gjemte seg på do.

Jeg tegner, Brenda broderer
OG applikerer!

Til slutt ble jeg og Symaskin enige om å gå i terapi hos en symaskinkyndig. Vi kjørte langt og lengre enn langt, og til slutt kom vi til broderimaskindamen. Hun var ganske streng, vi fikk beskjed om hvor skapet skulle stå begge to. Etter tre timer hos broderimaskindamen var jeg og Symaskin vel forlikt.

Nå er vi perlevenner. Symaskin gjør alt jeg ber den om å gjøre, og til gjengjeld er jeg blid og omsorgsfull mot den. Vi fikk et såpass nært forhold at jeg ikke syntes hun skulle hete Symaskin lenger, men heller Brenda.

Brenda Brodèr.

Se hva hun kan.

Applikerte og broderte småsopper

Siden jeg og Brenda er blitt så gode venner, har Admiralen kjøpt ipad til oss, sånn at jeg kan tegne mine egne broderier. Det er jo det jeg helst vil. Så nå har jeg altså tegnet rådyr, løver, sopper og nisser og mye mye annet. Løven og soppene er applikèrt, for Brenda fikser alt! 

Man kan tegne korstignsbroderi også.
Og brodere på ullfilt etterpå.

Tis the season



Siste prosjekt er ullfilttøfler med broderte detaljer. Jeg har allerede gitt bort ett par til bittelille tantebarnet, for jeg hadde ikke noe lyst til å vente til jul. Den lille stakkaren på bildet har ingen make. Den skal jeg lage i kveld.

 Brenda er en knupp. Hun broderer uten å mukke, med et smil.

Ha en flott dag allihopa!

Knøttekjøkkenet

Bittemini kjøkkenskap

På kjøkkenet har vi et knøttekjøkken til husets små knøttekokker. Knøttekjøkkenet består av en gammel lekekomfyr og et gammelt medisinskap som sto igjen i lekestua da vi flyttet inn her for 5 år siden.

Når jeg står og lager middag, lager jentene mat på minikjøkkenet sitt.

Energibesparende komfyr

Fine knotter til brytere på knøttekomfyren

Muffins på vei

Matskap med mange lekrerier

Snadder. Men må ikke spises,  for da får man
nemlig flis i ganen.



Knøttekjøkkenet står rett innenfor kjøkkendøra, mellom døra og peisen. Kjøkkenpeisen fortjener egentlig et eget innlegg, for det er så deeeeeeeeeeeeilig å ha kjøkkenpeis! Det var de forrige eierene av huset som satt inn peis på kjøkkenet. Bless them.

Ha en strålende onsdag der ute!!

Oh la-la!!!

Vet ikke hvorfor men følte intenst for å kalle mitt siste loppe-kupp-innlegg denne sesongen for Oh la-la:)

Hadde de to turkise koppene fra før og fant to gule på siste loppemarked:)

Ha en fin søndag og farsdag til evn mannlige lesere;)

Tiddelibom

Andregaselleheimen

Og huttemegtu. For det ER kaldt, selv om det er pent med snø. Admiralen, som er trønder og født med slalomstøvler på beina, er ikke her og får nytt synet av Østfoldvinter i november. Han befinner seg omtrent på den andre siden av jorden, nemlig i Indonesia. Der har de 30 grader i skyggen og turkis swimmingpool og svære drinker med paraplyer og sånt. Admiralen får imidlertid ikke tid til å svømme i det bassenget, for han jobber hele tiden. Sier han da.

Porten. Til himmerig? Neppe.

Skeptisk katt

Lillebror er meget skeptisk til hele snøopplegget. Den første gangen jeg slapp ham ut i snøen så han på meg med et dypt bebreidende blikk. Det var et sånt 'Hva for noe fanterier har du funnet på nå'-blikk.

Vinterstemning i hagen

Benken var en gang en gammel sovesofa, helt til jeg kjøpte den på loppis og rev den helt fra hverandre. Etter noen timer med stikksag og banning hadde den fått helt ny rygg med både buer og snirkelsnarkel, og jeg er ganske fornøyd med resultatet. Det som er så fint med blogging er at ingen av dere kan gå bak benken og se hvordan det ser ut der.

Ha en knakandes god onsdagskvell allihopa!

Senga er på plass!

Senga fra loppemarkedet er på plass hos minstemann:) Han liker den godt men mener jeg bør male den... 'Den er jo gammel, mamma' sier han og sikter til at den er litt slitt i malingen. 'Fint det' sier jeg, 'fint at vi kan se at det er flere andre barn som har sovet i den før'. Han presiserer at jeg bør male den.... Men glemmer det sikkert om noen dager:)

Settekassa er malt og masse små motiver er limt på. Dette var en knallkoselig ting å holde på med og den ble jo så søt synes jeg:) Storebror (4 år) vil også ha. Han vil ha en i rød farge med masse bilder av Spiderman og Pokemon men også av Tassen:)

Det er et lite hjørne i det lille rommet til minstemann. Her sto sprinkelsenga da han var baby og nå har vi satt opp en borg der som han bruker flittig.

Veggene har fortsatt kaffe-latte farge, enn så lenge. De skal bli lysere. Takk for alle oppmuntrende kommentarer i innlegget om det kan forsvares å pusse opp et helt rom pga et loppismøbel:)

I et lite veggskap med glassdører har minsten stilt ut noen av sine riddere og andre leker. Dvs mamma'n har gjort det:) I går kveld var den stappa full av alt mulig. Til og med en ball hadde han trykt inn på nederste hylle. Han er 3 år og skjønner nok ikke helt det der med å 'stille ut fine ting' enda:) Stas var det med skapet allikevel! Retrotapeten er fra butikken 13 i Tønsberg.

Ha en fin søndag!

Gaseller og prototyper



Bjørnar.

 Dette er Bjørnar. Han er en kanin, sydd av stoffer jeg har kjøpt i bruktbutikker. Bjørnar er en prototype.

Nå tenker dere kanskje at siden jeg kaller Bjørnar for prototype, så vil det på et eller annet tidspunkt oppstå en slags masseproduksjon av Bjørnarer. Dette er imidlertid så langt fra sannheten man kan komme. Ordet 'prototype' har blitt misbrukt i så stor grad i Andregaselleheimen at det rett og slett helt har mistet sin mening.

Jeg kaller alle mine prosjekter for prototyper. På den måten kan jeg rettferdiggjøre at jeg for eksempel ikke syr på ansiktet til Bjørnar, men heller limer det på. Med skolelim.

Neste gang jeg lager en Bjørnar så har jeg naturligvis planer om å sy på ansiktet og brodere detaljene.

Det er bare det at det aldri blir en neste gang. Neste gang kommer jeg til å ha lyst til å lage en elg, eller en ugle. Prototyper naturligvis.

'Se, jeg har sydd en ny pute', kan jeg si stolt til Admiralen og vise ham en nysydd pute.

'Skal den se sånn ut bak eller', sier Admiralen da, for han må selvfølgelig snu på puta og se åssen den ser ut på baksiden.

'Neineineinei, det er jo bare prototypen' bedyrer jeg da.

Jon Blund-siklesmekk til lisje tantebarnet.
Prototype.

Andregaselleheimen er derfor FULL av prototyper på puter, kosedyr, dukkesenger, dukketøy og annet hjemmelaget rask. Så spørsmålet er, når kommer det noen hit og gjør masseproduksjon av alle prototypene mine? Det bør helst være en sånn driftig sydame med sans for detaljer. Som for eksempel BudeieNina eller Kaspara eller Den Gode Feen.

Jeg bare sitter her og venter jeg, mens dere bestemmer dere.

Ha en fabuløs helg alle sammen!!!

En sesong er over

Tapetbord fra Scaryloppiset

Jeg synes at loppissesongen er litt sånn slutt når det blir november. Da har alle speiderne og korpsene samlet inn masse penger til øvingslokaler og nye uniformer, og skrotnissene i svenskeskogene skalker lukene og går i hi for vinteren.

Heldigvis braker det løs til våren igjen. Jeg synes imidlertid det er på sin plass å avslutte årets loppesesong med bilder fra denne sesongens mest scary loppis. Hit hadde jeg definitivt ikke dratt alene eller på kveldstid.

Scaryloppis på Hedekas i Sverige

Langt utpå svenske bondelandet, in the middle of nowhere, ligger dette scaryloppiset. Det består av to brakker, en buss og to campingvogner. Samt et våningshus som jeg ikke hadde gått bort til hvis jeg hadde fått betalt for det. Det er meget mulig, om ikke stor sannsynlighet for, at man tar en stor helserisiko ved å gå innenfor døren (e).

Dette får meg til å spørre:

Når ble jeg en sånn skrotkjerring?

Jentene sjekker ut scaryloppiset.
Admiralen hadde ikke ord egentlig.

Før i tiden ville jeg kjørt forbi et sånt sted og ristet medfølende på hodet. Nå som jeg ser verden gjennom skrotkjerringbrillene mine, ser jeg derimot på denne plassen som et mekka av mulige loppefunn.

Jeg tok med Lillesøster til loppiset, for å vise det frem.

'Skjønner du hva jeg mener eller', spurte jeg.

'Jaaah' sa hun åndeløst.

Lillesøster var enda mer modig enn meg. Hun gikk inn til og med inn i den campingvogna som var halveis sunket ned i et gjørmehøl.
Jeg sto på utsiden. Det knirket faretruende i campingvogna.

Lillesøster kom ut igjen med noen fine gamle julekort. Jeg pustet lettet ut. Campingvogna hadde ikke spist henne opp.

Skrot skrot og atter skrot

Skattkammer eller rett og slett bare skrotnissehus?

 Hvis noen av dere har vært på loppiset i Tanum og sett hvor møkkete og ekkelt det er der, så kan dere gange det med ti. Her omtrent på skalaen ligger Scaryloppiset på Hedekas. Ikke bare har vi skumle brakker og nedsunkne campingvogner, her fins utstoppede hunder og damer med glassøye også. Og snusmenn som mangler fortenner.

Jeg refererer atter en gang til gutten med banjoen. 

Denne fant jeg på Scaryloppiset. Dessverre får den ikke lov til å bo i huset.
Uansett hvor mye jeg vasker den så lukter
den fremdeles
Død og Fordervelse.

 Da gjenstår bare å si takk for sesongen til alle loppisvenner der ute, og ikke minst sende en varm takk til Admiralen, som til tross for fangstangsten gladelig kjører meg fra det ene scaryloppiset til det andre med et smil.

Ha en fin kveld alle sammen:)

Litt av hvert om gasellene



Gasellene liker kokeshi.
Og Nordahl.
Jeg har lånt bildet fra en nettbutikk, men kan
 for mitt liv ikke huske hvilken.

 Nå har vi gasellene fått noen awarder som vi tenkte vi skulle snakke litt om i et sånt oppsamlingsinnlegg. Awardene er alle sånne awarder der mottageren skal preike litt om seg selv og hvem hun (eller han, for all del!) er og liker å spise, lese, gjøre og snakke om og sånn. Siden vi er to gaseller, og jeg er den mest aktive bloggegasellen, tar jeg på  meg ansvaret og forteller litt om oss på en litt tilfeldig og punktvis måte.

*Vi er bestevenninner:)

*Førstegasellen kommer ofte på besøk til meg, da drikker vi masse rødvin og skravler høl i hue på hverandre. Admiralen påstår at vi skravler både på utpust og innpust.

*Mannen til Førstegasellen er fullstendig gal, han er helt unikt morsom. Jeg har alltid vondt i lattermusklene når vi har vært sammen med Førstegasellefamilien.

*Hvert år før jul drar Gasellene til København på julehopping sammen, det er en årelang tradisjon. Nå er det snart tid for å reise igjen, og denne gangen skal vi ha med oss en stor bil. Vi gleder oss SYKT til den turen.

*Førstegasellen synes Fleksnes er veldig morsom (Day'O!)

*Andregasellen ler bare når andre detter og slår seg eller blir veldig skremt og skvetter.

*Førstegasellen er lidenskapelig opptatt av faget og yrket sitt, det synes jeg er så kult!

*Førstegasellen og jeg har jobbet sammen også vi. En hel sommer, som vaskedamer. Da hadde vi knallrøde uniformer med shorts og knestrømper og vasket gulver med et smil (og latterkrampe).

*Både jeg og Førstegasellen er snekregaseller.

(Ett år fikk Førstegasellen faktisk en dyr og fin båndsag i bursdagsgave av mannen.)

*Før i tiden brukte jeg og Førstegasellen å se på skrekkfilm sammen, men nå har hun blitt pysete og vil ikke mer. Jeg derimot, elsker skumle filmer fremdeles.

Nordahl-skap. Gasellene gillar.

Der tenker jeg vi sier stopp. Det var en litt rotete men helt ærlig info-runde om Gasellene. Men før jeg gir meg så vil jeg gjerne si takk til dem som har gitt oss awarder i det siste. Tusen takk til jentene bak disse fine bloggene:

Belkini

Pafrika

Namaste

(som strengt tatt ville hedre Førstegasellen, mens jeg forsøkte å kapre hele prisen)

Lotta i Bråkmakergata

Sheneligans

Kvinnse

Kjempekoselig at dere har sendt awarder til gasellebloggen, vi takker og bukker og bukker og takker:)

Ha en strålende kveld allihopa!!!