Hun bodde i det høye slott, høye slott, høye slott

Det er naturligvis Tornerose det handler om. Hun bodde nemlig i det høye slott, og der ventet hun på han der prinsen som brukte en hel evighet på å komme seg inn i slottet.

Men det er ikke bare Tornerose som bodde i det høye slott, for her i Andregaselleheimen har nemlig den eldste prinsessen også sitt eget slott. Og jammen sover hun i det hun også - hver eneste natt. Men hun våkner heldigvis hver morgen, helt av seg selv og uten prinsekyss.

Slott, seng og lekeplass i en smekk. Ikke verst hva?

Under sengen kan man gå inn og trekke for gardinen, og være i fred. Og se på 'utsikten'.

Eller så kan man trekke ut skuffene i den lille kommoden, og finne alt utstyret man trenger til å leke butikk. Her har det foregått mang en handel, med mer eller mindre riktig veksel fra kassa.

Fra utsiden blir innsikten sånn:

Veldig fint vindu å bruke til dukketeater!

Hvis man klatrer opp rosestigen kommer man opp i selve slottet.

Retroflaggene er heist!

Oppe i slottet finner man seng og kosekrok:

En liten CD-spiller er innstallert på en hylle i kosekroken:

Disse hørespillene er mest populære å sovne til:

Prinsessen har bøker i en liten bokhylle:

Det er naturligvis leker oppi slottet også, de blir bestandig ryddet pent bort i kofferter før leggetid:

Vokser sopp der og. Filt-fluesopp.

Nedenfor stigen står rådyrlampen og lyser, for prinsessen er nemlig mørkeredd.

Hun er en heldig prinsesse synes jeg. Men litt frekk også. En gang var den nemlig noen som spurte henne om hvem som hadde laget slottet hennes.

'Pappa', sa hun da.

Det sa hun. Men hvem var det egentlig som slet med stikksag og finèrplater i lange og sene februarkvelder for å få slottet ferdig? Det var jeg altså. Høygravid var jeg også, bare så det er sagt. Men femåringen har vel skjønt at det ikke er så vanlig at høygravide damer snekrer slott helt på egen hånd. Derfor ga hun det svaret som alle forventet. 'Pappa'.

Men siden jeg er ganske fornøyd med den snekkerjobben, så må jeg bare få si en gang for alle:

Admiralen har ikke hatt så mye som en lillefinger med i denne jobben altså!

Slottet har jeg snekret, all by my lonesome. Ha!

Ha en brilliant kveld alle sammen:)

Om impulsivitet!

Andregasellen har tidligere skrevet et innlegg om å ha dårlig tid og dette innlegget handler egentlig om det samme tema. Vi gaseller har både dårlig tid og er veldig veldig impulsive når vi får det vi selv mener er en brilliant ide! Ideer skal utføres med en gang og prosjekter skulle helst ha vært ferdig i går. Som regel går dette greit nok...

Men denne gangen har impulsiviteten rammet førstegasellens kjøkken. Det gikk ikke helt greit!

Slik så kjøkkenet ut. Jeg rett og slett hatet kjøkkenøya som tok så mye plass. Jeg fikk liksom aldri laget en hyggelig spisekrok. Det var trangt uansett hvordan jeg plasserte møblene og da slagbenken fra København kom på plass fikk jeg klaus! Dermed begynte rivingen....Den impulsive rivingen...

Opprinnelig tenkte jeg å flytte denne øya inntil veggen, men under var ikke gulvet malt og det kom frem et hull i gulvbelegget som jeg tidligere har lagd og glemt! Jeg har nemlig prøvd å finne ut av om det er tregulv under...

Tregulv og tregulv...Treplanker var det som lå under gulvbelegget. Ikke et fantastisk gammelt originalt tregulv som jeg selvfølgelig håpet på! Men jeg tenkte at pusser og maler vi det så blir det allikevel mye bedre enn gulvbelegget... Så, rammet av impulsivitet nok en gang, begynte jeg å rive av belegget...

Halvparten borte!... Jeg var egentlig veldig fornøyd! Øya var borte og kjøkkenet virket romslig og gulvet ble i allefall bedre enn det var!! Men da jeg kom frem til kjøkkeninnredningen, viste det seg at det var en ganske så stor luke under belegget. Antakelig har det vært en nedgang til kjelleren der tidligere... Uff da!! 

Dermed ble vi tvunget til å legge nytt gulv. Mannen i huset var ikke blid! Det er han som lager det meste av maten her i huset og han er veldig opptatt av at kjøkkenet er funksjonelt... I 2 uker har grytene bodd i senga på gjesterommet og de gamle kjøkkenskuffene har sått på gulvet. Og mannen har ikke hatt kjøkkenbenk...Isj for en stemning det var her de første dagene...Sitat førstegasellemannen: 'Heldigvis er badet pusset opp og nå er vi jo i gang med kjøkkenet...Din impulsivitet er ikke så farlig for de andre rommene i huset!'

Nytt tregulv. Ble kjempefint! Vi mangler kjøkkenbenk med skap under inntil veggen så ting er fortsatt rotetete og upraktisk. Men den negative stemningen er borte og mannen har til og med begynt å glede seg over god gulvplass og han begynner å bli vant til at det meste av kjøkkenutstyret står i et annet rom:)

Slagbenken er malt og koselige puter er på plass:)

Noen kjøkkenhyller har blitt montert på veggen og rommer alt vi bruker til daglig. En litt midlertidig løsning siden min impulsivitet ikke akkurat førte med seg en ekstra pott penger til prosjektet...

Nye boller fra Rice og papir som jeg skal bruke på et eller annet. Er så glad i det mønsteret!

Utsikten fra kjøkkenet mot annekset er koselig synes jeg og vinduet er stort og lyset flommer inn i rommet. Kjøkkenet er egentlig mitt favorittrom men hos oss har det ikke vært så koselig. Det nye gulvet gjør så mye med rommet og jeg er sikker på at det blir et veldig koselig rom når vi er ferdig. Og da er sikkert min impulsivitet blitt en god historie som vi kan le av:)

Her er det godvær men jeg ligger under teppet og er forkjølet. Jeg kommer nok til å lese mange blogginnlegg i dag og samle inspirasjon til å ferdigstille kjøkkenet. Ha en fin dag alle sammen!

Realitetsblogging?

Når vi Gasellene leser alle innleggene med 'realitetsblogging' som publiseres rundt i bloggverden så ser vi på hverandre og lurer.Vi lurer på flere ting, men aller mest på følgende:

1.Vi lurer på om vi er helt unikt rotete gaseller, og ganske enkelt faller under kategorien 'white trash'

2.Vi lurer på om vi trenger hjelp.

(Hvis der er noen av dere som ikke vet hva realitetsblogging er, så er det når bloggerne viser bilder av livet på en litt mindre glanset og stylet måte)

For vi vet jo at bak de glansede bildene av Green Gate og nydelige stilleben i bloggverden, så finnes det en virkelighet med brødsmuler i sofaen og spaghettisaus i radiatoren. Det er bare det at den er jo ikke så morsom å ta bilde av! Det er ikke så veldig spennende og inspirerende å se bilder av leverposteibrødskiver som har funnet veien inn i DVD-spilleren eller biler som er blitt vasket med grus heller. Men det er jo sånn det er i virkeligheten. I alle fall hjemme hos gasellene.

Gasellene har ikke desto mindre rydding på hjernen, og vi forstår ikke at disse to ytterpunktene er umulig å forene. Men noen utvalgte steder i gasellehusene er allikevel ryddefrie soner, der alt mulig rart for lov til å ligge og slenge og samle støv i årevis. 

Dette innlegget er vårt bidrag til bølgen av realitetsbloggingen i Blogglandia!

 Dessverre hadde jeg ikke anledning til å ta bilder av Førstegasellens kjeller, for den hadde nemlig passet godt inn i dette innlegget.

Dere får ta til takke med Andregasellens garasje.

Garasjen, som egentlig skal fungere som Andregasellens 'snickerbod'.

Du kära lilla snickerbod, här kommer jag igen

Stakkars lille rosa telt, helt drept av papp og materialer. Hundre spenn til den som finner sykkelen på bildet.

Går ikke så ofte på tur kanskje Andregasellen? Fant en tvillingvogn innerst i garasjen. Der var det jammen VED også!Jøss.

Til slutt må jeg vise frem en fin boks jeg fant på frimarkedet i Fredrikstad i dag. Da er det kanskje en sjangs for at dere glemmer garasjen, og bare husker den fine boksen etterpå?

Den kitsche fuglen øverst er også loppiskupp fra dagens bruktrunde:)

Ha en knakandes fin søndag ya'll

Admiralen leter etter doruller og andre ting

Ny lampe i gangen. Admiralen har ikke lagt merke til den.

Når man flytter inn i et nytt hus så tar det litt tid før man finner ut hvor det er lurt å ha ting. For eksempel er det lurt å ha dorull-lageret i nærheten av doen sånn at det aldri blir helt krise fordi ingen gidder å fylle på.

Det tar lang tid å finne lure plasser for alle tingene, og spesielt hvis man stadig vekk endrer mening om hva som egentlig er lurt eller fint. Siden jeg hele tiden endrer mening om hvor jeg vil ha boller og kjeler og tørrvarer og lamper og stoler og andre ting, løper Admiralen rundt og skjønner ingen ting. Jeg burde naturligvis oppdatere Admiralen hver gang jeg endrer oppholdsted for tingene våre, men det er alt for tidkrevende og dessuten overflødig.

Admiralen hører nemlig bare den første halvdelen av setningene mine. Så når jeg sier;

'Nå har jeg lagt alle dorullene i den ytterste hylla i kjellerboden'

så hører Admiralen bare

'Nå har jeg lagt alle dorullene'

Nysprayet loppislampe på kjøkkenet. Admiralen har ikke sett den.

Noen ganger tar det flere uker før Admiralen ser at jeg har flyttet en lampe. Derfor kan jeg ikke motså å ha det litt moro med ham. Noen ganger når jeg har hengt opp en ny lampe eller kjøpt en ny stol så legger Admiralen faktisk merke til det. Da sier han kanskje:

'Så fin den lampa var, når hang du opp den?'

Da hender det at jeg svarer

'Hæ, hva mener du? Den lampa har jo hengt der siden i fjor!'

'Næh', sier Admiralen da. 

Mer tør han ikke å si, for han vet jo at han ikke følger så veldig godt med.

Nyopphengt loppisspeil med retrotapet på kjøkkenet. Admiralen? Niks.

Men etter som vi nå har vært gift i 9 år så begynner han å lukte lunta. Han har blitt mistenksom. Og det er jo ikke så verst det. Etter 9 år mener jeg. 

Nytt skap i gangen. Til all posten vår, og da mener jeg selvfølgelig regninger. Admiralen har oppdaget!

Nå skal det være sagt at Admiralen er særdeles begeistret for stort sett alt jeg gjør i huset - når han oppdager det mener jeg. Han klapper i hendene og synes det er både fint og flott. Han leser alle innleggene mine her på bloggen også. Det er fint for ham, for her forteller jeg jo om det meste jeg gjør i huset. 

På den måten kan jo også han få greie på hvor dorullene ligger.

Ny kitch loppispynteting. Denne har ikke Admiralen sett, og når han oppdager den tror jeg han får litt bakoversveis.

Ha en fin kveld all i hopa!